Kathrin Pabsts forfedre var bosatt i Pommern da Den røde armé i vintermånedene 1945 rykket
frem og presset millioner av tyske sivilister ut av områdene som nå skulle tilfalle Polen. Gjennom
et langt år på flukt førte oldeforeldrene hennes dagbok; den skildrer kulde, sult og sykdom,
tvangsarbeid og systematiske voldtekter. Men ingenting av dette ble noensinne snakket om i
familien. Samtidig var sønnen deres, Kathrins bestefar, Wehrmacht-soldat i en av Hitlers
elitetropper. Også han skrev dagbok, men den nevner ikke krigshandlinger han sannsynligvis
deltok i, og han snakket aldri om dem. Senere i livet skulle han bygge et hus med en bunker i
kjelleren. Hvorfor? Og hvordan kunne han som var så kjærlig, unnlate å ta avstand fra nazismen
og forbrytelser hans eget regiment må ha begått?

Kathrin Pabsts personlige fortelling viser
hvordan traumatiske hendelser kan sette spor i flere generasjoner, og hvorfor det er så viktig å
snakke om også de vonde minnene.

Kathrin Pabst (f. 1971 i Gummersbach) flyttet til Norge i 2001. Hun har doktorgrad i
museumsetikk og har i mange år jobbet med tabubelagte historier. Hun vant Sørlandets litteraturpris for denne boka i april i år.

Forfatterportrett: Mona Hauglid

Arrangementet er gratis.